Pilegrimsvandring over Dovre mot Nidaros har solide tradisjoner innen Kirkelig fornyelse og Den nordisk-katolske Kirke. Etter noen års avbrudd tok biskop Ottar Mikael på seg ansvaret med å planlegge og lede årets vandring. Dermed kunne vi starte fra Budsjord øverst i Gudbrandsdalen mandag 25. juli.
Gruppen bestod av i alt 12 personer med plass til juniorer såvel som seniorer, både aldersmessig og når det gjelder fartstid som pilegrim. Første etappe gikk til Fokstua der Inger Lill og Reidun ventet på oss med middag. Etter det deltok vi på felles kveldsbønn før vi feiret messe til minne om apostelen Jakob.
Dagen etter holdt biskop Ottar bibeltime for oss over første del av 1. Peters brev. De kristne 
er fremmede her i verden, men utvalgt av Gud til å være et folk av prester og leve et hellig liv. Vandringen til Furuhaugli er kort, så det ble tid til sekst og vesper underveis og hverdagsmesse og kompletorium etter ankomst.
Været ble bedre og bedre underveis, så vi kunne gå den lange etappen til Hjerkinn i solskinn. Noe av tiden ble brukt til taushet og meditasjon over temaer som vårt forhold til Gud og vårt forhold til vår neste. Fra tidligere vandringer gikk det gjetord om innlagte toppturer og bading i fjellvann. Selv uten slike vågestykker tok det tid å nå frem til Eysteinkyrkja, men takket være en meget tålmodig kirkevakt kunne vi feire messe i det vakre rommet.
Torsdag 28. juni brukte vi formiddagen til vandring fra Hjerkinn før vi satte oss i bilene og kjørte nordover. I Oppdal hadde vi middagspause med mulighet for å besøke Magne Kristiansens utstilling «Via Lucis» – en vandring med lys mot håp. I Trondheim parkerte vi ved Sverresborg og vandret det siste stykket til Nidarosdomen. Etter tradisjonen gikk vi syngende rundt nasjonalhelligdommen før vi trakk oss unna folkemengden og avsluttet vår felles tidebønnsyklus med olsokvesper.
Klikk på bildet for å høre/se Eivor Oftestads olsokforedrag
På selve olsokdagen feiret vi messe i St. Justin misjons faste tilholdssted, Døves kirke der diakon Erik Matias Parmer holdt preken. Dette var målet for vår pilegrimsvandring, men som en bonus etter messen besøkte vi St. Olav domkirke (den romersk-katolske) der kirkehistoriker Eivor Andersen Oftestad holdt olsokforedrag med tittelen Når troen blir kulturarv.
Vi som kunne være med på årets pilegrimsferd, ser tilbake på
verdifulle dager med både liturgisk liv og uformelt samvær med mulighet for samtale om gleder og sorger. Flere av deltagerne understreket hvor viktig det er for vår lille kirke at vi har møteplasser og nok tid til hverandre.
Hele vårt kirkeliv er en pilegrimsvandring der det gjelder å holde sammen og å finne frem. Pilegrimsleden over Dovre er så godt merket at det knapt er mulig å gå seg bort, men den store vandringen foregår i et sekulært og uoversiktlig terreng der vi må si med profeten Jeremia: Reis varder som viser vei, sett opp merkesteiner for deg! Legg nøye merke til den veien du gikk, vend tilbake, Israel!
Diakon Håkon Johannes
St. Johannes Døperen
PS! Helgen 6.–7. august er det kirkestevne i Oslo med mulighet for å møte flere av «reiselederne» innen Scranton-unionen, fremfor alt erkebiskop Antonius.
