Vær hilset, Maria …

Maria budskapsdag, Maria bebudelse, Marimesse om våren eller også Herrens bebudelse. Her kan det sies at kjært barn har mange navn. Og denne dagen er virkelig et kjært barn, den største av kirkeårets mariadager.

Så langt en kjenner til, er dagen blitt feiret av Kirken siden tidlig på 200-tallet. Kr. I vårt land var dagen en egen helligdag helt til helligdagsreduseringen i 1771. i Den norske kirke blir feiringen som regel lagt til søndag før palmesøndag.

Vår kirke feirer, i likhet med den romersk-katolske kirke og de ortodokse kirkene, så langt det er mulig dagen på datoen 25. mars. Om denne dagen faller i pasjonstiden, i den stille uke, eller på påskedag, feirer vi dagen med messe på en hverdagskveld før pasjonssøndag. Maria budskapsdag er en festdag i fastetiden, og den liturgiske fargen skifter fra den fiolette botsfargen til festfargen hvit. Datoen 25. mars ligger til grunn for høytiden for Herrens fødsel 9 måneder frem til 25. desember.

Denne store hendelse og mirakel leser vi om i Lukas 1, vers 26–38. Inkarnasjonens store mysterium, den evige allmektige Gud ikledde seg menneskelig natur og ble oss lik, slik at vi kunne få del i gudommelig natur. Dette store under som vi bekjenner i trosbekjennelsen og bøyer oss for i ydmykhet.

Budskapet som erkeengelen Gabriel brakte Maria, er det største budskap noen engel har brakt. Den unge jomfruen Maria skulle føde Guds sønn inn i verden. Gjennom henne skulle han få sin menneskelige natur.

Men hvordan kunne dette gå til? Ja, dette spurte jo Maria engelen om: ”Jeg har jo ikke vært sammen med noen mann?” Men engelen fortalte hva som skulle skje, unnfangelsen skulle skje ved Den Hellige Ånd, og det var jomfruen som skulle føde Guds sønn.

Dette store som vi ærer Maria for, er at hun svarte JA. ”Se jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord.”

Et menneske under syndens og dødens lov – dog var nok Maria så ren som noen ung jomfru kunne bli – svarte ja til å føde Guds sønn. Det store Miraklet ble et faktum, og da hun litt senere besøkte sin kusine Elisabeth som skulle føde Døperen Johannes sang Maria i sin lovsang: ”Fra nå av skal alle slekter prise meg salig.”

Maria fødte Guds sønn og han fikk gjennom henne sin menneskelige natur, men hadde også sin guddommelige natur. Ved dette ble Maria ”Theotokos”, Gudføderske og Guds mor.

Maria er også kirkens mor. Jesus Kristus tok bolig som et lite foster i Jomfru Maria og hun fødte ham vår frelser. Det er klart vi skal ære Maria!

Mari svarte ja til engelens budskap. Vi må også svare ja til Guds kall slik at Jesus Kristus åndelig kan ta bolig i oss. Da passer det å synge og be med Brorson i hans vakre julesalme:

Kom la min sjel dog finne,
sin rette frydestund,
at du er født her inne
i hjertets dype grunn.

Fr. Tore Andreas
St. Mikael og alle de hellige, Fredrikstad

Translate »