Høysesongen for julestemning er på hell. Men julestemning er heller forføreriske greier. Og mangetydig. Fortellingen om de vise menn er et alternativt juleevangelium. Ikke like stuerent som det med hyrder og engler. Men mer realistisk. De opplever den verden Jesusbarnet ble født inn i. Vill og vakker. Deilig og forferdelig. Dette er som vaksine mot sentimentalitet.
anonimous [Public domain], via Wikimedia Commons
Vismennene kom fra en kultur som ikke kjente ham som var født. Det kunne vært oss.
“Vi så hans stjerne,” sa de vise. Når Gud søker mennesker, tenner han stjerner. De finnes i mange utgaver.
De kom til barnet i stallen med tilbedelse og offergaver. De bar fram det mest kostelige de hadde: Gull, røkelse og myrra. Også vi har gull nok. Og røkelse, som står for våre bønner. Myrra er lidelsen i livet. Alt dette kan bringes med for den som vil tilbe barnet.
Fr. Ottar Mikael
