Georg Friedrich Händels oratorium Messias er et av de mest verdsatte verkene innen vestlig kirkemusikk, og det er blitt fremført regelmessig i de snart 300 årene som er gått siden urfremføringen i Dublin 13. april 1742. Librettoen består utelukkende av bibelske tekster og ble satt sammen av Händels venn Charles Jennens. Bortsett fra en del av juleevangeliet er dette ikke en fortelling om Jesu liv, men en presentasjon av Jesus som Messias – den salvede frelseskongen – på gresk Kristus. Og det er verdt å legge merke til at størstedelen av tekstene er hentet fra Det gamle testamente.
I Det nye testamente møter vi stadig uttrykket at noe skjedde eller måtte skje etter skriftene, og det blir spesielt tydelig i forbindelse med påskebudskapet. I 1 Kor 15 skriver Paulus at Kristus døde for våre synder etter skriftene og at han stod opp den tredje dag etter skriftene. Jesus hadde forutsagt dette for disiplene (Luk 18,31-33), og i fortellingen om Emmaus-vandrerne hører vi at han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene (Luk 24,27). Og den kristne kirke har holdt fast på at Det gamle testamentes profetier er nødvendig for å forkynne budskapet om Jesus. For det første gjelder det å forstå grunnlaget for frelsen, at Messias måtte lide dette og så gå inn til sin herlighet. For det andre gjelder det å vise at dette budskapet er sant og troverdig fordi Gud allerede har forutsagt hva han vil gjøre. I Bevis for den apostoliske forkynnelse skriver Ireneus av Lyon (i andre halvdel av 100-tallet) at Det som var helt umulig for vår natur og derfor kunne fremkalle vantro hos mennesket, lot Gud i forveien forkynnes av profetene.
Det er derfor verdt å lytte til Händels Messias, ikke bare for musikken skyld, men også som en solid bibeltime
i tre deler. I Del 1 møter vi profetiene om Messias’ fødsel med Jesaja 7 og 9 i sentrum, mens vi i del 3 ser frem mot de dødes oppstandelse med flere utdrag fra 1 Kor 15. I midten av verket finner vi påskens budskap. Del 2 blir rammet inn av døperen Johannes’ ord Se Guds Lam som tar bort verdens synd (Joh 1,29) og det kjente Halleluja-koret. I satsene om Jesu lidelse og død bruker Jennens sangene om Herrens lidende tjener (Jes 50 og 53) og videre Salme 22, 69 og Klagesangene. Her blir Jesu lidelse og død ikke bare forutsagt, men beskrevet i detalj inkludert Jesu egne ord på korse. (Mark 15,34).
Men hvor finner vi Jesu oppstandelse fra de døde i Händels Messias? Her er det interessant å sammenligne med Händels jevngamle landsmann Johann Sebastian Bach og hans H-moll-messe. Der kommer den nikenske trosbekjennelsens ord Og stod opp fra de døde tredje dag etter skriftene som et gledesutbrudd med fullt kor og orkester. Händel venter derimot med å bruke trompeter og pauker til Halleluja-koret og lar oppstandelsen utfolde seg innen stillferdige musikalske rammer.
Det begynner med de tillitsfulle ordene fra Salme 16: Men du etterlot ikke hans sjel i dødsriket, heller ikke lot du din Hellige se forråtnelse. Her har Händel komponert en lavmælt arie for tenor eller sopran. Enkel, naturlig melodiføring og harmonier i dur danner en kontrast til de foregående pasjonssatsene, men den er meget moderat. Salme 16 som skriftbevis for Jesu oppstandelse fra de døde finner vi allerede i Det nye testamente. I Peters tale på pinsedag (Apg 2) blir et lengre sitat fra salme 16 innledet med ordene Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast. Og etter sitatet understreker Peter igjen at her har salmisten David talt profetisk om at Messias skulle stå opp.
Neste sats hos Händel har tekst fra Salme 24 og begynner slik: Løft deres hoder, dere porter, og løft dere, dere evige dører, så herlighetens konge kan dra inn. Da forstår vi at her blir Jesu oppstandelse og hans him-melfart sett i sammenheng som to sider ved hans opphøyelse. Ireneus tolker salme 24 slik: «De evige dørene» er himmelen. Men ettersom Ordet steg ned usynlig for de skapte, ble han ikke kjent blant dem da han steg ned. Da Ordet ble kjød, ble han også synlig da han steg opp, og da maktene (de nederste englene) så ham, ropte de til dem som befant seg på firmamentet. Og da de undret seg og sa: «Hvem er dette?», vitnet de som allerede hadde sett ham for annen gang: «Herren, sterk og mektig, han er ærens konge.»
Jennens har nok også tenkt på englene i forbindelse med Salme 24, for han fortsetter med utdrag fra Hebreerbrevet kapittel 1 om hvor mye større Sønnen er enn englene. Og begge sitatene fra Hebreerbrevet er igjen skriftbevis fra Det gamle testamente. Først Salme 2,7: Du er min Sønn, i dag har jeg født deg og deretter en tekstlinje fra 5. Mosebok 32,43 som bare finnes i den greske oversettelsen av Det gamle testamente (Septuaginta): La alle Guds engler tilbe ham. I denne korsatsen beveger Händel seg mer mot himmelske tonehøyder.
Også i neste sats følger Jennens de klassiske skriftbevisene for Kristi opphøyelse med Salme 68,19: Du fór opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene, også blant de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud! Ireneus forklarer at «Fanger» betegner tilintetgjørelsen av de opprørske englenes herrevelde. Verset blir også sitert i Efeserbrevet 4,8. Der ligger vekten på de forskjellige nådegavene Kristus gir etter å ha steget høyt opp over alle himler.
Videre følger tekster fra kapittel 10 i Romerbrevet der Paulus siterer Jes 52,7 (den vakre arien How beautiful are the feet) og Sal 19,5, og så flere satser med tekst fra Salme 2 om folkeslagenes opprør mot Herren (Jahve) og hans Messias. Her kan man spørre seg om det blir i overkant mange brutale tekstavsnitt. Én side av saken er nok at en god libretto i barokken, enten det gjelder opera eller oratorium, skulle gi komponisten mulighet til å benytte hele spekteret av musikalske affekter, inkludert de krigerske. Teologisk sett er det viktigere at disse satsene leder frem til Halleluja-koret med tekst fra Johannes’ åpenbaring som beskriver adskillige kamphandlinger i endetiden. Men i midtpartiet av Halleluja-koret lyder ordene ved den syvende basun (Åp 11,15) om Herren som er blitt konge og skal regjere til evig tid med sin Salvede.
Denne gjennomgangen viser at vi hører lite om Jesu oppstandelse fra de døde i Händels Messias slik vi kjenner fortellingene fra påskedag. Men Jesu opphøyelse frem mot full seier i endetiden er fyldig behandlet. Til sammen beskriver del 2 av Messias først Jesu fornedring gjennom lidelse og død og deretter hans opphøyelse til herrevelde som konge. Dette er samme bevegelse som vi kjenner fra hymnen i Filipperbrevet 2,6–11.
Hvis vi vender tilbake til Peters tale på pinsedag, legger vi merke til sitatet fra Salme 110,1: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Dette er det aller viktigste skriftbeviset for Jesu opphøyelse i hele Det nye testamente. Peter slår fast at Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias. Vi trenger heldigvis ikke å savne dette skriftstedet i Händels Messias. I tredje del av verket finner vi arien If God be for us med trøsteordene fra Rom 8, 31 og 33–34. Og her fletter Paulus inn litt av Sal 110,1 i sin forkynnelse: Det er Kristus som døde, ja, hva mere er, som også er oppstanden, som er ved Guds høyre hånd, som går i forbønn for oss.
Diakon Håkon Johannes
St. Johammes Døperens menighet, Oslo
Denne artikkelen har tidligere vært publisert som kronikk i avisen «Dagen» 13.04.22
