“Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss”

“Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss” heter det i avslutningsordene i juledagens evangelium hentet fra Johannesevangeliet (Joh 1:1-14). Om det er vi som adresseres til slutt i teksten, begynner lesningen ikke desto mindre med å sette Jesusbarnets fødsel i et himmelsk perspektiv: “Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham”. (Joh 1:14, 1:2f)

(Pschemp’s property, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons)

Samtidig utfordres vi ytterligere når barnet i krybben kalles “Ordet som ble kjød”. Det ord det her er tale om, er skaperordet som ifølge den gammel-testamentlige skapelsesberetning lød den gang Skaperen bød virkeligheten ta form ved befalingen “Det bli lys” (1 Mos 1:3). Evangelistens radikale påstand er at befalingsordet fra skapelsen ble menneske da Jesus ble født julenatt i Betlehem. Og som om dette ikke var nok, karakteriserer evangelisten skaperordet som Logos – et uttrykk som i gresk filosofi betegner den “logikk” – den fornuftige orden – som holder tilværelsen på plass. Med andre ord, juleevangeliets veldige budskap er at barnet i krybben åpenbarer hvem Gud er og Skaperens plan med verden.

Vi lever i en kultur som har tapt bevisstheten om å være et kosmos – et meningsfylt hele. Det finnes ingen annen mening med livet enn den jeg kan gi meg selv. Men budskapet i juledagens evangelium kaller oss til å se og forstå våre liv i lys av Kristi frelsesverk: “I ham var liv, og livet var menneskenes lys” (1:4). Han viser oss Guds mening med livet og kaller oss til å leve i lyset som Guds barn: “Alle dem som tror på ham, gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn» (1:12). Derved er også vi invitert til å gå inn i den julefreden englene sang om for hyrdene på Betlehemsmarken.

Gledelig jul!

Biskop Roald Nikolai