Oljeinnvielsesmesse i Oslo

Etter gammel tradisjon innvies de hellige oljene som brukes til sykesalving, dåpssalving, krismering (konfirmasjon), ordinasjoner etc. av biskopen ved en spesiell messe i Den stille uken. Da samles bispedømmets prester og diakoner og fornyer sine ordinasjonsløfter overfor biskopen. Dette skjer normalt i bispedømmets domkirke, og hos oss fant derfor årets oljeinnvielsesmesse sted i St. Johannes Døperens kirke i Oslo tirsdag i Den stille uken. Som alltid når biskopen samler kleresiet til felles messefeiring, var det også denne gangen en festgudstjeneste i ordets rettre forstand: Fem prester og to diakoner, foruten to subdiakoner deltok i fullt skrud ved messen, sammen med medlemmer av menigheten.

Biskop Ottar Mikael ledet messen og prekte over Luk 4,16–21:

”Salvings-olje har menneske brukt gjennom historia til tre ulike formål: Til å fremje helse og komfort, som eit æresteikn og som symbol på ordinasjon/konsekrasjon.

I den gamle pakt vart profetar og kongar vert salva til si gjerning. Og salvinga dukkar opp fleire gongar i Jesu liv, han som er Jesus Messias, den Salva Guds  Son. Jesus vert salva med Heilaganden ved sin dåp til si gjerning som Guds Son. Han vert salva til sin død i Betania.

Så skulle eg her ha sagt som Børre Knudsen i ei preike til denne teksten: ’Nå skulle vi ha talt om Ånden, slik GT taler, om hva det vil si å være salvet, om den hellige salvingsoljen, om det kongelige og prestelige embete, om hva ordet evangelium innebærer, om fanger, frihet, blindhet, syn og om jubelåret … Men alt dette må vi la bero nå. Det ville ta år.’

Jesus vart salva til sin død. Hylla til å bli opphøgja til si kongetrune på krossen. Denne kvinna i Betania si gjerning skal forteljast til minne om henne alle stader i verda der evangeliet vert forkynt. Ingen protestar mot sløsing. Ingen rasjonalistiske kalkylar.

Hill deg, Frelser og forsoner
Verden deg med torner kroner.
Du for vår skyld alt forsaker
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Kristus vart salva til sin død. Vi vert salva med heilag krisma til liv, med og i Han.

Så vert somme salva til diakon, andre til prest og til biskop. Slik utrustar Gud oss med nådegåvene vi treng for å utføre dei gjerningar som høyrer embetet til.

’Herrens Ande er over meg, for han har salva meg til å forkynne evangeliet,’ seier Jesus. Og vi skal halde fram som han. Du og eg er salva til å forkynne evangeliet, evangeliet om ’kjærligheten, hjertegløden / som sterkere var her enn døden’ – til alle tider – over heile verda – av oss. ’Til minne om meg,’ seier Jesus.

Difor skal vi gå i Jesu eigne fotefar, og kvinna frå Betania sine fotefar. Vårt offer skal vere å bringe Jesus det mest dyrebare vi har.

Du som har deg selv meg givet
 la i deg meg elske livet
så for deg kun hjertet banker
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Evangeliet for fattige, frigjering for fangar, at blinde og bundne skal løysast ut. ’Gjer dette til minne om meg,’ seier Jesus. Og messa vår i dag bind alt dette i hop: Salven, salvinga, ordinasjonen og tenesta. Ta vare på dette – til ære for Faderen og Sonen og Heilaganden som var, er og blir éin sann Gud frå æve til æve. Amen!”