Helgen 25.-27. oktober 2019 arrangerte Den nordisk-katolske kirke sin tradisjonelle høstkonferanse på Gran – iår også med tillegg av Generalsynode og kirkejubileum på programmet. Det ble på alle måter en vellykket samling. De mange deltagere reiste hjem oppløftet med en følelse av å hva vært med på noe stort og viktig i kirkens liv.
Generalsynoden 25. oktober
Generalsynoden ble avholdt før selve konferansen, med valg av ny biskop for Skandinavia som hovedsak. Som bekjent falt valget på Fr Ottar Mikael Myrseth. I tillegg var det valg av nye leke medlemmer til kirkerådet. God tid var også avsatt til å drøfte kirkens arbeidsprogram fremover.
Biskop Roald Nikolai innledet sin hilsningstale til synoden med et kort tilbakeblikk fra siste generalsynode i 2015 for så å ta opp fremtidens utfordringer både for oss som kirkelig fellesskap og kristentroen i vår sekulære kultur. Blant de målsetninger som ble særlig fremhevet i samtalen, var nødvendigheten av å styrke det enkelte medlems åndelige liv, utvikle nye menigheter og fremme vårt ekumeniske engasjement. Man sluttet seg til forslaget om å videreføre ordningen med årstema som utgangspunkt for virksomheten både sentralt og lokalt. I det kommende år fokuseres på åndelig vekst og modning.
Høstkonferansen: “Herre, lær oss å be”
Konferansen ble innledet med en Hymnologisk aften v/Sølvi Heggem Lundin.
Det kunne være så mangt fra Sølvis rike repertoar og forventningene var store. Vi fikk en betagende fortelling om Dorothea Engelbretsdatter i tre akter, fremført humoristisk med enkle dramatiske grep og formulert med Dorotheas egne ord fra innledningene til «Sjelens sangoffer» og «Sjelens tåreoffer» samt en morgen- og kveldssalme. Midt i forestillingen fikk vi også i et utdrag av brevvekslingen med Petter Dass.
På lørdagen fulgte som perler på en snor tre foredrag om bønnene i Fadervår:
– Roald Nikolai Flemestad: Den innledende påkallelse av Gud som vår himmelske far
– Asle Ambrosius Dingstad: «Du-bønnene» – Presentasjon av de tre første bønnene hvor vi ber Gud om å åpenbare sin herlighet iblant oss.
– Ottar Mikael Myrseth: «Vi-bønnene» – Presentasjon av de tre siste bønnene hvor vi ber Gud om helliggjørelse og bevaring fra det onde.
Tematikken fikk en givende oppsummering søndag morgen med Tom Hængsles foredrag etterfulgt av samtale: «Den avsluttende lovprisning» – Innledning til samtale om våre erfaringer med bønn i lys av Jesu løfte til disiplene: ”Be så skal dere få, let så skal dere finne.
(Foredragene vil bli trykket i neste nummer av skriftheftet Ved dine altere, Herre!)
Tradisjonen tro var stevnet preget av et rikt gudstjenesteliv med tidebønner og messer i den vakre Nikolaikirken, tilrettelagt med sikker hånd av fr. Lauritz og Anne Gunn Pettersen samt subdiakon Anders Beda Hjortaas.
Tidebønnene i Antifonalet var vel innarbeidet slik at vekselsang og salmodier fant hverandre i et velordnet liturgisk uttrykk. Høydepunktene var festvesper på lørdag med dåpspåminnelse og inntog med saligprisningene og ikke minst den fulltonende høymessen på søndag.
Feiring av 20-årsjubiléet
Kulturaftenen lørdag kveld var viet kirkens 20-årsjubileum. Lauritz Pettersen stod for programmet med tittel: NKK 20 år: «Fra Odalen til Trondheim og Sicilia.» På spørsmål om det var slik det skulle stå, svarte han et klart «Ja!» idet han la til: «Men det vil bli overraskelser.» Og det ble det, fra først til sist – i ethvert fall for bispeparet som ble invitert til å sette seg på orkesterplass i hotellets Flygelsal og ta imot feiring og hyllest i taler, dikt og musikk.
Først ut var Lauritz og Sølvi med fremføring av Børre Knudsens mektige dikt «Vær hilset, herr biskop». Deretter fulgte en rekke hilsninger til biskopen fra kirkerådet, kleresimøtet, alle menigheter og misjoner samt en egen hilsen til bispinnen – det hele vel regissert av Lauritz med innslag av musikk og sang.
To lengre bidrag med historisk tilbakeblikk bør nevnes spesielt, en i prosa og en på vers:
– I sin jubileumstale «20 år på 20 minutt – DNKK si historie 1999-2019» trakk Ottar Mikael Myrseth linjene tilbake til 1970 for å forklare utviklingen fra Kirkelig Fornyelse og Samråd på Kirkens Grunn som førte frem mot opprettelsen av Den nordisk-katolske kirke. Kirkens tyveårige historie ble så oppsummert med utgangspunkt i to epoker: Peplowski-epoken (2000-2011) og Flemestad-epoken (2010-2020), blant annet med følgende ord: «Frå år null til år 11, dvs. barnestadiet til denne kyrkja var vi under ei amerikansk guvernante. Det vart biskop Flemestad si oppgåve å føre kyrkja gjennom tenåra frå år 11 til år 20.»
– Fra Guttorm Ihlebæk fikk biskopen en mer biografisk/humoristisk vinklet jubileumshilsen kalt «En bispesang ved endetiden» på 18 vers til melodi av Dyrene i Afrika. Den ble sunget entusiastisk av forsamlingen, dog som anvist med «ro og verdighet», til akkompagnement av Håkon Andersen.
Til avslutning fikk biskopen overrakt en avskjedsgave fra kirken v/kirkerådet og alle menighetene – et maleri med motivet «Via Gratia» av kunstneren Magne Kristiansen.
Det var en overveldet og synlig berørt biskop Roald Nikolai som takket alle for den storslåtte gaven og minnerike jubileumsfest.
Nederst f.v: Biskopen, fr. Lauritz, fr. Ottar og kunstmaler Magne Kristiansen. Montasje med bilder fra fr. Asle A. Dingstad.
