På årets Mainz-stevne ble jeg kjent med diakon Markus som har det daglige ansvaret for St. Helena menighet i Moseldalen i Tyskland. Menigheten er oppkalt etter den hellige Helena, keiser Konstantins mor, som var en from kristen og antakelig den drivende kraften bak Konstantins egen omvendelse. Hl. Helena er mest kjent for å ha funnet Kristi kors i en hule under der Oppstandelseskirken (eller gravkirken som mange vestlige kristne kaller den) står, da hun var på pilegrimsferd til Jerusalem i 326, bare ett år etter at Konstantins toleranseedikt var gjort gjeldende også i den østlige delen av Romerriket.
Da diakon Markus fikk høre at jeg skulle til Frankfurt (Main) på oppdrag for IVSS Churchear i slutten av mars, utfordret han meg spontant til å komme og feire messe i St. Helena som for tiden er uten prest. Nærmeste DNKK-prest bor 40 mil unna. Med flybilletter allerede bestilt til 24. mars og et oppdrag som skulle begynne 27., var det ingen tvil: Marimesse i St. Helena – på riktig dato, 25. mars!
Messen fant sted i en nydelig liten romersk-katolsk kirke viet til Jesu hjerte, i landsbyen Burgen, og rundt 20 mennesker var møtt fram. Den tyske liturgien avviker på noen punkter fra vår norske, men med god hjelp fra diakon Markus og subdiakon Klaus var det ikke vanskelig å finne fram i det tyske missalet. Kantor leddet salmesangen (DNKK Tyskland har egen salmebok!) med gitar og plystring(!), det siste så rent og klart at jeg måtte se etter om hun faktisk spilte fløyte, men neida, hun plystret.
At presten var utlending var intet hinder for en god gudstjenesteopplevelse, hverken for prest eller menighet. Dette var eukaristisk fellesskap i ordets beste forstand.
Det var ikke kirkekaffe i vår forstand etter messen. I stedet dro man i samlet flokk til en nærliggende restaurant for å spise sammen, også det en god opplevelse.
I det hele tatt ble jeg tatt imot med åpne armer, og jeg ble tatt med på en skikkelig turistrunde i distriktet, bl.a. til katedralen i Trier der etter sigende Jesu kjortel skal være oppbevart i et eget kapell over høyalteret. Etter det som fortelles, ble også denne funnet av hl. Helena og tatt med til Trier som den gang var Konstantins hovedstad. At det er Jesu kjortel kan selvfølgelig ikke bevises, men det er bevist at det er en kjortel fra første halvdel av det første århundre e. Kr., og at den må ha hatt sitt opphav i Galilea. Og for troen er den et minne om det som skjedde med vår Herre og Frelser langfredag i år 33.
Jeg opplevde besøket i St. Helena som en svært verdifull manifestasjon av Kirkens overnasjonale fellesskap. Jeg tror det er viktig at vi kan finne anledninger til å besøke hverandre på tvers av landegrensene og bygge fellesskapet mellom oss. Vi trenger hverandre. – Og selv er jeg invitert tilbake til St. Helena når jeg skal til Frankfurt igjen i august. Jeg gleder meg allerede. Jeg har fått gode venner der.
Fr. Eyolf Kirill
St. Johannes Døperen, Oslo
















