Evangelieteksten for Kristi åpenbaringsdag er beretningen om de hellige tre konger, de tre vise menn fra Østerland som følger julestjernen til Jesu føderom. I all sin folkloristiske enkelhet holder beretningen frem oss avgjørende innsikter om Guds åpenbaring. De vise menn fra Østerland måtte ha hjelp underveis. Julestjernen gav dem retningen, men for å komme til Betlehem måtte de ha hjelp av de skriftlærde (Matt. 2:1ff). Åpenbaringen var der altså først, gitt inn vår verden som noe vi må søke og finne.
Dette gjelder også alle senere generasjoner som vil hylde Jesusbarnet. Vi må gå dit hvor Gud gir seg til kjenne. Ingen menneskelig visdom leder til barnet i krybben. Guds åpenbaring er ikke noe vi kan hente fra oss selv. Men det betyr ikke at vi er overlatt til mørket.
Lyset fra julestjernen ble til soloppgangen over den tomme grav. Som apostelen Paulus underviser, er Kristus ”lyset som stråler frem fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. For Gud som sa: ’Det bli lys’, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet, som stråler i Kristi ansikt, skal lyse frem.» (2 Kor 4:4,6)
– Så la oss da vandre i Kristi lys – han er Splendor gloria Dei.
+Roald Nikolai
