Langfredag

Langfredag er den lange mørke dagen, den stilleste dagen i den stille uke. Det er dagen da historiens største drama utspilte seg.

For Jesus en fryktelig smertens dag full av lidelse. Og hans disipler ble hensatt i den dypeste sorg. Mange er spørsmålene rundt det som skjedde. Hvorfor måtte dette grusomme skje, var det ingen mulighet til å gå utenom? Da vi som barn hørte om og så bilder av Jesus på korset i all dets gru, søkte vi ofte i tankene etter en mulighet for at han burde ha kunnet unnslippe smerten og lidelsen. Den gode Jesus som bare gjorde godt. Vi forsto ikke at nettopp på korset gjorde han den største kjærlighetsgjerning av dem alle. Hans egne ord lyder. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.»

I sin kamp i Getsemane ba Jesus om at denne kalk, denne fryktelige lidelse måtte gå ham forbi. Samtidig føyet han til: «Ikke min vilje Fader, men din.»

Meister der Schule von Nowgorod / Public domain

Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske dog uten synd, ble slått, spyttet på, pisket og hånet med en tornekrone. Til sist ble hans hender og føtter naglet til et kors hvorpå han led og ble pinet inntil døden. Den største smerte var nok allikevel dette at han opplevde seg forlatt av sin far og ropte ut ordene fra den 22. salme: «Min Gud, Min Gud hvorfor har du forlatt meg.» Den rene, syndfrie og hellige ble i denne stund pålagt all verdens syndeskyld, og led slik vi synger i i salmen Naglet til et kors på jorden: «Se, her lider hellighet.»

For oss er dette et stort mysterium som vi ikke kan utgrunne. Dette måtte skje for å gjenopprette forholdet mellom Gud og oss, mellom skaperen og hans skapning. Syndefallet må har vært så mye større, synden så mye mere syndig og helligheten så mye mere hellig enn noen av oss kan forestille seg. I sin kjærlighet til oss trådte Gud ved sin Sønn selv inn i verden, og på korset sonet han all verdens synd og forsonet oss med Gud en gang for alle. I påskelovsangen som diakonen synger i påskevigilien lyder en av strofene: «For å løskjøpe trellen prisgav du sønnen.»

Der i sin fornedrede tilstand vant han også evig seier over Djevelen og alt hans velde. Slik Paulus skriver i Kolosserbrevet: «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (2,15)

Denne siden ved Jesu frelsesverk blir sterkere fremhevet i den østkirkelige, ortodokse tradisjonen som holder frem for den triumferende Kristus. Slik kalles dagen ikke Langfredag, men Den Store Fredagen.

Så er det også godt i langfredagsmørket å ta med det engelske navnet på denne dagen, «Good Friday». Vår Gud er en forsonet Gud, og himmelen er åpen. Jesus ned-trampet døden og triumferte på korset, dette brutale henrettelsesinstrument som er blitt vårt kjæreste eie – et seierstegn. Derfor tegner vi oss med korstegnet ved mange anledninger. I gudstjenesten på langfredag hyller vi Kristi kors, slik diakonen synger: «Se korsets tre, hvor verdens Frelser hang. Kom, la oss tilbe ham.»

Ditt kors, o Krist, ble verdens sol,
dets lys ei grenser kjenner.
Ditt kors, o Krist, ble ærens stol
hvor livets lue brenner. – Edin Holme

Til Ære for Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i begynnelsen, så nå og alltid og i all evighet. Amen.

Fr. Tore Andreas