I Grundtvigs kjente salme for Påskemorgen synger vi:
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede greder, himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny.
Ikke desto mindre må man spørre: Hvor er det blitt av påskegleden? Det er ikke særlig originalt å påpeke at kristendommen i vår vestlige kulturkrets synes å ha glemt gledesmotivet i kristentroen. Dette skyldes ikke bare at sekulariseringen har ført til kvantitativ tilbakegang. Problemet synes snarere å være av kvalitativ, dvs. teologisk art. Gledesmotivet synes å ha gått tapt i vår trosforståelse. Den kristentro som forkynnes, er ofte preget av moralisme og sentimentalitet. Den moralske pekefingeren er hvileløst opptatt av alt som er galt i vår tid uten å ha øye for hva vi kan gledes over. Sentimentalismen kommer ikke utover selvopptattheten, kravet om at Gud må ha mer å gi meg som er så åndelig tørr. Denne introspeksjon er gledesdrepende fordi den hindrer oss i å se virkeligheten som den er.
Til det å være kristen hører også troen på Gud som vår Skaper. Som Guds skaperverk er virkeligheten noe mer enn meg og mitt. Gud har elsket verden så høyt at han sendte sin enbårne Sønn. Kristi korsdød og oppstandelse forløser ikke bare skaperverket og befrir oss fra synd og død. Det er også en seier over Djevelen og hans makt. Apostelen Paulus forklarer dette i miltær terminologi. Kristus «avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem frem til spott og spe da han triumferte over dem på korset» (Kol 2:15, jfr. Luk 11:20f). Kristi seier på korset innebærer at vi kan «ikle oss det nye mennesket, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferdighet og hellighet, i samsvar med sannheten» (Ef 4:24). Korsets seier over den gamle Adam har Grundtvig i sin oppstandelsessalme anskueliggjort som himmelsk lovsang: «Helvede greder, himlen seg gleder, himlen seg gleder med lovsang ny».
Dette betyr at vi for å kunne gjenfinne den himmelske glede, først må søke utenfor oss selv. Vår grunn til glede er gitt i Kristus, slik Paulus oppfordrer menigheten: «Gled dere i Herren alltid … Vær ikke bekymret for noe, men la alt som ligger dere på hjertet, komme frem for Gud i bønn med påkallelse og takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus» (Kol 4:4ff).
Gledelig påske!
+Roald Nikolai