I adventstiden ber vi den andre bønnen i Fadervår med spesiell oppmerksomhet: Komme ditt rike! Kirkefader Kyprian skriver i en kommentar til denne bønnen at dette Guds rike som vi lenges efter hver 
dag, hvis komme vi ønsker rett snart, det er Kristus selv.
Det minner meg om at lengselen etter Guds rike må få bedre plass. Denne lengselen er en frukt av ordet som blir sådd i oss, og vi vet at livets bekymringer og lysten på alle andre ting kveler den. (Mark 4,19)
Kyprian minner oss om at Guds rike kommer ved at Kristus selv kommer til oss. Vi tror at Guds rike er tilstede i Kirken fordi Kristus kommer til oss i eucharistien og de andre sakramentene og gjennom sitt ord. Men vi tror også og bekjenner at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde og at hans rike da skal være uten ende. Kyprian utfordrer meg til å ønske at dette skal skje snart!
Nå er det god grunn til å nærme seg spørsmålet om Jesu gjenkomst med sindighet. Kirken har ventet på sin Herre i snart to tusen år, og Jesus advarte apostlene mot å bli ført vill av falske messiaser og profeter. Samtidig skal vi være forberedt på at tiden kan være inne når som helst. Vi bør be Komme ditt rike! med tålmodighet, men enda mer med utålmodighet. Svein Ellingsen fanger inn denne dobbeltheten i den uvanlig sterke salmen Herre når din time kommer. I vers åtte legger han all sindighet og alle punktum til side:
Herre, la ditt rike komme!
Din er makten! Din er æren!
Din er dommen! Din er nåden!
Halleluja! Alt er fullendt!
Vi skal se deg som du er!
Håkon Andersen
