Under tittelen Lex orandi – lex credendi – «Bønnens lov – troens lov» arrangerte DNKK sin årlige internasjonale konferanse og kirkestevne i Mainz i dagene 29. januar til 1. februar 2026. Konferansestedet var også denne gangen det romersk-katolske konferansesenteret Ebersbacher Hof, like ved «den nye» katedralen i Mainz, der vi feiret lørdagens morgenmesse med erkebiskop Antonius som celebrant.
Blant foredragsholderne fant vi vår egen Iver Denis-Petrie og professor Reinhard Thöle som mange vil huske fra konferansen i Oslo i månedsskiftet mai/juni i fjor, fr, Rob som er en god, gammel venn av oss – og selvfølgelig vår egen biskop Ottar Mikael. I tillegg stiftet vi bekjentskap med professor Hans Jürgen Feulner fra universitetet i Wien.
Som konferansetemaet antyder, handlet konferansen denne gangen om forholdet mellom gudstjenestefeiring og tro. Først ut var fr. Rob som ga oss en grundig innføring i PNCCs liturgiske utvikling gjennom 100 år. Dernest fulgte Iver Denis-Petrie med et foredrag om Lex orandi lex credendi in the theology of Alexander Schmemann, en videreføring av foredraget han holdt på teologidagen i Oslo i mai i fjor. Iver har en sjelden evne til å «fange» sine tilhørere, også når han foredrar på et fremmed språk. Vi kan nok forvente oss mye spennende fra den kanten i årene som kommer! Heller ikke professor Thöle skuffet med sitt foredrag Prayer and faith as a challenge in a post-confessional situation. Med sin solide plassering i skjæringspunktet mellom luthersk og ortodoks teologi har han svært mye å bidra med. Det hadde også professor Feulner som på lørdagen snakket om Treasures of early Christian liturgy. Sistemann ut var biskop Ottar Mikael som inviterte til plenumsamtale under tittelen The way forward – ecumenical visions.
Men konferansen var slett ikke bare foredrag. Det ble feiret messe både lørdag og søndag, og dagsrytmen ellers ble bestemt av tidebønnene, foruten at det var satt av rikelig til til sosialt samvær på tvers av lande- og språkgrenser ved måltidene.
For mange var fredagformiddagens ekskursjon til Mainz’ gamle katedral, St. Johannes Døperen(!) fra 910, Tysklands nest eldste domkirke, nå luthersk menighetskirke. Der har det i senere år foregått arkeologiske utgravninger som har skjøvet byens historie mer enn 500 år lengre bakover enn man tidligere hadde vært klar over. Bl.a. viser det seg at den nåværende kirken er bygget over fundamentene av en eldre kirke, antakelig fra 600-tallet, muligens enda eldre. Vi hadde med oss en dyktig guide som på en festlig måte klarte å gjøre historien levende for oss.
Mainz-stevnet er blitt en god tradisjon der vi får anledning til å møte våre trosfeller fra en rekke land – og de får anledning til å møte oss fra det høye nord. Det er et treffpunkt for både prester og lekfolk, og etter hvert som DNKK vokser, vil også Mainz-stevne vokse i betydning. Neste mulighet er siste helgen i januar 2027. Hvorfor ikke sette av dagene allerede nå?















