Jeg seer dig, søde Lam, at ståe …

Jeg seer dig, søde Lam, at ståe paa Zions Bierge-Top, synger Brorson med referanse til Johannes Åpenbaring 14,1.

På Kristi himmelfartsdag blir Guds Sønn opphøyet til å sitte ved Faderens høyre side. Nå gjelder det å bekjenne at Jesus Kristus er Herre og bøye kne for ham. Han har fått all makt i himmelen og på jorden, men venter i det lengste med sin gjenkomst i herlighet slik at et størst mulig antall mennesker skal samles inn til å stå for hans trone.

Kristi himmelfart fullfører den oppstigning som begynte påskedag med oppstandelsen fra graven. Oppstandelsen og himmelfarten er bare mulig fordi Jesus er Guds Sønn, av samme vesen som Faderen. Men han er fortsatt sant menneske etter sin legemlige oppstandelse og sin legemlige himmelfart. Det er dette som gir oss håp om å oppstå i et uforgjengelig og herlig legeme når Gud til slutt skal skape alt nytt.

Men det går også en linje fra langfredag til Kristi himmelfartsdag. I Joh 12,32 sier Jesus at når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Og evangelisten legger straks til at dette sa han for å gi til kjenne hva for en død han skulle dø. Jesus har ikke bare en himmelfart som begynner påskedag, men også en himmelgang så å si rett fra Golgata slik Hebreerbrevets forfatter viser oss i kapittel 9: Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennom det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning.

Lovsangen for Lammets trone er både en seierssang for Kristi oppstandelses skyld og en takkesang for hans lidelses skyld. Det skal også være vårt repertoar, på Kristi himmelfartsdag og gjennom hele kirkeåret.

Diakon Håkon Johannes
St. Johannes Døperen, Oslo

Translate »