I sin tredje bok om Jesus fra Nasaret, Barndomshistoriene, skriver Joseph Ratzinger så vakkert om engelens hilsen til Maria. I Bibelen leser vi «Vær hilset, du benådede» og i Ave Maria ber vi «Hill deg, Maria». Det greske chaῖre er en hilsen, som egentlig betyr «Gled deg!»
Da Maria fikk høre engelens budskap og svarte ja til å føde Jesus, den Høyestes Sønn, begynte den evangeliske gledestid. Ni måneder senere lyder budskapet til hyrdene på Betlehemsmarkene: «Se, jeg forkynner dere en stor glede!» Og gleden var forutsagt under den gamle pakt, fremfor alt hos profeten Sefanja:
Fryd deg storlig, Sions datter! … Herren din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop.
Sammen med jomfru Maria er hele kirken å betrakte som Sions datter. På Maria budskapsdag fryder vi oss storlig fordi Guds egen glede over å komme til oss er enda større. Herren din Gud jubler over deg med fryderop.
Det er dypt meningsfullt at Maria budskapsdag kommer midt i fastetiden. I Sefanjas gledesprofeti hører vi også at Herren din Gud tier i sin kjærlighet. Vi vet hvordan Guds eget komme til oss var avhengig av at Sønnen tiet som et lam og at Faderen tiet til Sønnens bønner.
Dn. Håkon Johannes Andersen
