Den hellige messe

Den hellige messe (nattverdgudstjenesten) har helt siden Jesus innstiftet eucharistien (nattverden), vært Kirkens sentrale gudstjeneste. Messen følger et mønster med bønner og skriftlesninger, som går tilbake til urkirken og har røtter både i den gammeltestamentlige tempeltjenesten og i synagogegudstjenesten på Jesu tid. Når vi feirer messen, er det Kirkens tro at vi står sammen med hele den himmelske hærskaren for Guds trone i himmelen og lovsynger Ham sammen med dem. Det vi tror og håper, er allerede virkelig når vi feirer messen.

I Kirkens første århundrer utkrystalliserte det seg noen hovedtradisjoner innen messefeiringen, og disse lever videre også i Den nordisk-katolske Kirkes messefeiring.

En troende som ønsker å leve helhjertet med i messefeiringen, vil ha god nytte av å gjøre seg kjent med messeliturgiene. Messebønnene, og spesielt forberedelsesbønnene, er også gode forbilder for den enkeltes personlige andaktsliv. Last derfor gjerne ned menighetsagendene for de ulike messeordningene og gjør deg kjent med dem. Da vil du også ha større utbytte av din gudstjenestedeltakelse.

Høymesse med eucharistibønn I

Dette er normalordningen som brukes på de fleste søn- og helligdager. Den består både av faste bønner og av bønner som varierer med kirkeårstidene. Der det er mulig, synges mange av leddene.

 

Høymesse med eucharistibønn IV

Denne ordningen kalles også St. Jakobsliturgien. Den er sterkt preget av østkirkelig tradisjon og spiritualitet. Selv om denne ordningen kan virke fremmed første gang man deltar i feiringen av den, blir mange veldig fort glad i den. Den brukes ofte i førfasten (de siste tre søndagene før askeonsdag) og i påsketiden. Denne ordningen krever at menigheten har et kor som kan lede sangen.

Translate »