Kategori: Betraktninger

Denne kategorien inneholder korte betraktninger knyttet til kirkeåret.

Adskillelse, tilbedelse og glede

Selv om Kristi himmelfartsdag er en av kirkeårets store festdager, kan det likevel være vanskelig å forstå dagens egentlige betydning. At dagen fra gammelt av kalles Kristi tronbestigningsfest, er oppklarende. Evangeliet for Kristi himmelfartsdag avsluttes da også ved å skildre for oss en slags høytidelig avskjedsseremoni: «Mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og …

Fortsett å lese

Høytiden for Herrens oppstandelse

Stillheten brytes, alle må erkjenne at dette er Guds Sønn I den kristne trosverden kalles Jesus Guds Sønn fordi han i ord og gjerning åpenbarte hvem Gud er og hvordan Gud handler til vår frelse. Denne enestående posisjon fordrer samtidig en nærmere forklaring, all den stund han jo døde en slaves død. Korsdøden forståes i …

Fortsett å lese

Oppstandelsesdagen

«Dette er dagen som Herren har gjort», profeterte salmisten om Kristi oppstandelse på påskemorgen (118:24). Selv om vi skal bruke alle dager til å «juble og være glade», gjelder det desto mer denne dag. Apostelen Johannes forklarer de lilleasiatiske menighetene at dette er «Herrens dag» som åpner opp en ny fremtid (Apb 1:10, 19:7). Apostelens …

Fortsett å lese

Langfredag

Langfredag er den lange mørke dagen, den stilleste dagen i den stille uke. Det er dagen da historiens største drama utspilte seg. For Jesus en fryktelig smertens dag full av lidelse. Og hans disipler ble hensatt i den dypeste sorg. Mange er spørsmålene rundt det som skjedde. Hvorfor måtte dette grusomme skje, var det ingen …

Fortsett å lese

Skjærtorsdag

Skjærtorsdagsberetningen i Johannesevangeliet (13,1-17) handler om Jesu testamente, den nye pakt i hans blod og gaven han gir sine disipler. Men det munner ut i det disiplene skal gjøre. Det finnes ellers mange andre betegnelser på det Jesus gjør og det vi gjør. Sonoffer og takkoffer. Gave og mottagelse. Nåde og tro. Dette forenes på …

Fortsett å lese

Kongen kjem!

Palmesøndag rir Kristus kongen inn i Jerusalem. Ikkje med store parader, men på ein eselfole. For han er reisa til Jerusalem, reisa til krossen og døden, og vi er alle inviterte til å slå følgje. Vi er inviterte til å ta del i det store spelet der Jesus gjennom krossdøden skal sigre over all verdas …

Fortsett å lese

Fastens velsignelse

”Når dere faster”, sier Jesus. Altså ikke om eller hvis, men når. Det betyr at faste hører til blant Jesu venner, slik det var en integrert del av jødisk religiøs praksis. Det betyr at også vi som vil følge Jesus i vår tid på en eller annen måte må komme til rette med en eller …

Fortsett å lese

Kyndelsmess

Mine øyne har sett din frelse Julehøytiden har noen liturgiske «satellitter». Kyndelsmess 2. februar er den første, og den er en festdag. (Navnet kyndel kommer fra det norrøne ordet kyndill og betyr lys eller fakkel). Evangeliet hos Lukas beretter om Marias framstilling og frambæringen av Jesus i templet på den 40. dag etter fødselen. Her …

Fortsett å lese

Lyset fra Kristi ansikt

Evangelieteksten for Kristi åpenbaringsdag er beretningen om de hellige tre konger, de tre vise menn fra Østerland som følger julestjernen til Jesu føderom. I all sin folkloristiske enkelhet holder beretningen frem oss avgjørende innsikter om Guds åpenbaring. De vise menn fra Østerland måtte ha hjelp underveis. Julestjernen gav dem retningen, men for å komme til …

Fortsett å lese

Adventus Domini – Herrens komme

Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Kirkeåret ble nettopp avsluttet med Kristi kongefest. Her er det kongen for et rike som ikke er av denne verden som trer frem – ydmyket for vår og hele verdens skyld. Men han er konge! Adventstiden starter med samme motiv – Kristi inntog i Jerusalem – og …

Fortsett å lese

Last mer

Translate »