Kategori: Betraktninger

Denne kategorien inneholder korte betraktninger knyttet til kirkeåret.

Nu er det pinseliljetid …

I all sin glans nu stråler solen, livslyset over nådestolen, Nu er det pinseliljetid, nu har vi sommer lys og blid, Nu spår oss mer enn englerøst i Jesu navn en gyllen høst. (N.F.S. Grundtvig) Som påsken, har også pinsen sin opprinnelse i det jødiske året. Femti dager etter påske feires den jødiske såkalte ukefesten …

Fortsett å lese

Jeg seer dig, søde Lam, at ståe …

Jeg seer dig, søde Lam, at ståe paa Zions Bierge-Top, synger Brorson med referanse til Johannes Åpenbaring 14,1. På Kristi himmelfartsdag blir Guds Sønn opphøyet til å sitte ved Faderens høyre side. Nå gjelder det å bekjenne at Jesus Kristus er Herre og bøye kne for ham. Han har fått all makt i himmelen og …

Fortsett å lese

Men nå er Kristus oppstanden fra de døde – (1 Kor 15)

Står dette til troende? Den salige, jubelfylte påsketid står for døren, og de mange døpte synes ikke å la seg affisere av det – selv om dåpen og påskedag på det nærmeste er sammenknyttet. Et folks sekularisering og en kirkes avkristning, troens forvitring, fremmes ikke primært ved krefter utenfra. Nei, den fremmes fremfor alt ved …

Fortsett å lese

”Hvor er du fra?” – en meditasjon for pasjonstiden

”Hvor er du fra?” spør Pilatus – så enkelt og så vanskelig. Jo, fødselsattesten ville vært grei nok: Jesus var født i Betlehem, levde sine tidlige barneår som asylsøker i Egypt og deretter, antakelig fra 7-årsalderen av, i Nasaret i Galilea. Som voksen hadde han antakelig hjemsstavn i Kapernaum. Så langt folkeregisteret, dersom det eksisterte …

Fortsett å lese

Vær hilset, Maria …

Maria budskapsdag, Maria bebudelse, Marimesse om våren eller også Herrens bebudelse. Her kan det sies at kjært barn har mange navn. Og denne dagen er virkelig et kjært barn, den største av kirkeårets mariadager. Så langt en kjenner til, er dagen blitt feiret av Kirken siden tidlig på 200-tallet. Kr. I vårt land var dagen …

Fortsett å lese

Vise menn fra Østerland

Få bibelske skikkelser er så myteomspundne som vismennene som kom for å tilbe Marias sønn i Betlehem. I Bibelen er de kun nevnt hos Matteus, og han skriver ikke annet enn at det kom noen vismenn fra Østen, intet om hvor mange de var, ei heller mer spesifikt hvor de kom fra. «De hellige tre …

Fortsett å lese

Erkeengelen Mikael og alle engler

Det nærmer seg Mikkelsmesse, 29. september, og dagen for verneenglene, 2. oktober. De andre erkeenglene har også egne dager i kirkekalenderen, men det er bare Mikkelsmesse som er en stor festdag, og som i likhet med verneenglene har et eget sett med tidebønner. I evangeliet for Mikkelsmesse (Matt 18,1–10) gjør Jesus det klart at selv …

Fortsett å lese

Kristi forklarelse

Når man ikke har sett hverandre på noen år, legger en mer merke til hvordan kroppen eldes. Om noen sier til meg at jeg ikke har forandret meg, så tar jeg det som en skånsom vennlighet, men jeg tror ikke på det. Det er naturlig at vi utveksler erfaringer om kroppens helse når vi møtes. …

Fortsett å lese

Olsok – på vei mot 2030

Mens klokken tikker og årene går mot 2030 og tusenårsjub … eh, tusenårsmarkeringen av slaget på Stiklestad og Hellig Ol … eh, kong Olavs tap i slaget der, er kongeriket i stuss om hva en slik markering skal være godt for: Kongeriker feirer vel ikke nederlag? Hvorom alt er eller blir: Hellig Olavs fall brakte …

Fortsett å lese

Den helige Eskil – Svearikets skyddshelgon

I likhet med när det begav sig på tusentalet, är Sverige ånyo ett öppet missionsfält för kristenheten. En av dem som på tusentalet gav sitt liv för att missionera bland de förhärdade hedningarna av svear och goter var den engelske munken Eskil, som biskopvigdes i det kristna Europa för att kunna etablera församlingar i vad …

Fortsett å lese

Last mer

Translate »