Besøket som endret alt – en meditasjon over Marias budskapsdag

Lukas 1,46-55

Det begynner med et formiddagsbesøk, men her snakker vi ikke om et vanlig teselskap med høye snitter og rosa makroner! Når englene trer fram på scenen i Bibelen er det på tide å sperre opp øynene og følge med:

Budbringeren

En av de sentrale oppgavene til Englene, sammen med å tilbe Gud, er å vokte over det Hellige. Det var en engel som voktet inngangen til  Edens hage da mennesket ble utestengt og det var Engler (Kjeruber) som voktet det aller Helligste der Paktkisten med Loven sto. Og paktkisten var jo ikke bare et fysisk nærvær, men plassen Gud selv hadde bundet sitt navn til.  De voktet altså Guds Nærvær, og menneskene kunne ikke lenger “vandre i Hagen” sammen med Gud!

Men så skjer det likevel fra tid til annen i historien at Gud griper inn i vår virkelighet med sine engler, og varsler at Her er Gud!

Stakkars oss om vi tror at vi kan klirre med litt småmynt og selv styre over disse besøkene! Nei. Dette er Budbringere fra en Hellig Gud, og vekker forferdelse eller Frykt i dem som møter dem ansikt til ansikt.

Denne frykten er fundamentalt annerledes enn å være redd for tannlegen. Den slår oss til jorda, vi vet ikke hvordan vi skal respondere på den, vi vil bygge zukkaer (løvhytter) for å gjemme oss for det ukjente, slik Adam og Eva gjorde etter fallet(riktignok bare med et sprikende lite Fikenblad),  slik Jødene gjorde under deres  store Transformasjon, utgangen fra slaveriet. Slik Disiplene ville gjøre på Forklarelsens berg. Vi famler, men ikke Maria. Hennes første reaksjon er nok forskrekkelse, men Hun lytter, hun stiller seg til disposisjon, hun er full av tillit, hun er Det Verdige Karet. Frykten i møte med det hellige er selve opptakten til Shalom, Fred Være med Deg.

Budskapet

Maria får budskapet: “Frykt ikke, Maria, du har funnet Nåde hos Gud. Du skal bli med barn idet den Høyestes kraft kommer over deg”.  Det seirende Livet midt i Døden. Det evige Væren og Øyeblikket. Gud og Materien. Hvem kan fatte dette? Dette skjøre punktet hvor alt smelter sammen og Maria sier ja til å bli bærer av Den Eviges Frelsesplan. Og Himmelen og Jorden priser Gud.

Likevel er det alltid en smertelig undertone i denne jubelen. Allerede i Gabriels budskap, vet Maria at dette kallet er noe som skal rive henne i stykker, spidde henne helt inn til hjerterøttene.

Det er passende at denne Store dagen for Maria og Gledens Mysterier er omgitt nettopp av fastens ettertanke og fokus på Smertens Vei. Den veien var reell for Maria, som den var det for det lille guttebarnet hennes. Og den er det for oss. Det blir aldri full Jubel uten Smerte og Smerten er aldri fullstendig når vi har smakt på Jubelen. De henger i hop de to.

Stella Maris. Morgenstjerna og Aftenstjerna, den samme stjerna  som lyser først om kvelden, og slukner sist om morgenen.  Dette øyeblikket er både døden og livet. Døden fra det gamle, kjente og trygge slaveriet, “Vi som var treller under loven” kaller Paulus det, det er slutt nå. Vi skal ikke lenger komme til Gud som slaver av Loven.

Noen ganger tror vi kanskje at Nåden er en ny mulighet til å slentre rundt i uskyldens hage, men det er den ikke. Også her viser Maria vei. For hva er det å ha funnet Nåde for Gud? Marias gjensvar er: “Se jeg er Herrens Tjenestepike, la det skje med meg som Du vil!”

Så å leve i Nåde er en daglig utfordring til å dø fra oss selv for at det nye livet, Kristus, skal få bo i oss.  Dette er mer radikalt, mer gjennomgripende enn selv de gamle Moselovene var!  Og ja. Barnet, Immanuel. Gud som kommer ned og er hos oss.  Selve Livsgaven som også må gjennom døden for å bli til en ny Morgen.

Det begynner her. I Soloppgangen fra det høye som gjester oss!

Troparion for the feast of the Anunciacion Eastern Church (Goes back to St. Athanasius)

Today is the beginning of our salvation

and the revelation of the eternal Mystery.

The Son of God becomes the Son of the Virgin

as Gabriel announces the coming of Grace.

Together with him let us Cry to the Theotokos:

Rejoice; oh full of Grace, The Lord is with You.

I dag er begynnelsen på vår Frelse og åpenbaringen av det evige Mysterium Guds Sønn blir Jomfruens Sønn idet Gabriel forkynner Nådens Tid. La oss sammen med ham rope til Gudsmoren: Fryd deg; du Nådefulle, Herren er med Deg.

Responsen

Maria responderer først ved å spørre/ klargjøre/ forstå budskapet, hvordan skal alt dette gå til? Og ved å akseptere det uten forbehold. “Se jeg er Herrens Tjenestepike. La det skje med meg som Du vil!”

Så følger den fantastiske Magnificat, lovsangen, så full av Sann Ydmykhet og blottet for maskespill. Den ringeste i egne øyne, og likevel kan hun proklamere at alle slekter heretter skal prise henne salig!  Ikke et øyeblikk fordi hun er høy på seg selv, men fordi hun legger absolutt alt sitt eget på alteret til ham hun tjener. Og for et prisme hun blir for Guds plan og vei i denne overgivelsen. Fra Abraham og hans ætt, og til alle fremtidens slekter! WoW!

Og så, Maria har omfavnet sitt Kall, hun har tatt imot bokstavelig talt med hele seg. Maria er ofte framstilt som  litt passiv, men det bildet stemmer ikke her. Tvert imot, Hun iler  av gårde på sitt første oppdrag til Elisabeth. Det ligger en fortettet kallsetikk her i denne korte beretningen.

Et uforbeholdent JA til Gud og NEI til egosentrismen, og en brennende  iver etter å gå ut og virkeliggjøre kallet.  Takket være dette Ja-et kan vi få være del av De Helliges Samfunn! Helgener er Helgener fordi de bærer ikonet (bildet) av Kristus i sitt liv. Maria er alle helgeners og kirkens mor fordi hun bærer Gud i sitt liv, slik at Kirken (dvs. Du og Jeg) kan bli det stedet der Messias  fortsetter å bli båret.

Maria er Min Helt!

Hill deg Maria Full av Nåde.

Herren er med deg. Velsignet er du blant kvinner og velsignet er ditt livs Frukt, Jesus.

Hellige Maria, Guds Mor:

Be for oss syndere nå og i vår Dødstime. AMEN!

Inger Lill Lauvnes