1. november feirer kirken i vest denne viktige minnedagen (Av praktiske grunner blir den ofte feiret på den nærmest foregående eller etterfølgende søndagen). Østkirken har en tilsvarende dag 1. søndag etter pinse.
Allehelgensdag skal vi på en særskilt måte ihukomme og ære kirkens martyrer og helgener, diss
e som sammen med alle som er døde i troen på Jesus Kristus, utgjør den triumferende kirke i himmelen. Det forholder seg slik som det også synges om i nattverdprefasjonen: «Din menighet i himmelen og på jorden.» Vi som er den kjempende kirke her på jorden, vil sammen med våre brødre og søstre i himmelen tilbe og ære Gud.
Helgenene var mennesker under samme vilkår som oss. De var ikke fullkomne og syndfrie i sine jordeliv. Vi ærer dem for deres tro og deres etterfølgelse av Jesus. Store skarer av dem ga endog sine liv for troens skyld og ble martyrer. De er alle store forbilder for oss under vår trosvandring. Den fremste av alle helgenene er Guds mor, jomfru Maria. Hun sa ja til å føde Guds sønn til verden.
Skaren av de hellige i Himmelen er disse som Hebreerbrevets forfatter kaller for skyen av vitner omkring oss. Ved å se hen til disse formanes vi til å avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og tålmodig løpe i den kamp vi har foran oss.
Vi skal ikke tilbe helgenene. Tilbedelsen tilkommer bare den Evige Allmektige Treenige Gud. Derimot kan vi, slik vi også kan be våre brødre og søstre her om forbønn, be våre brødre og søstre på den andre siden om forbønn.
Velsignet Alle helgensdag
Fr. Tore Andreas
Sokneprest i St. Mikael, Fredrikstad
