Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Kirkeåret ble nettopp avsluttet med Kristi kongefest. Her er det kongen for et rike som ikke er av denne verden som trer frem – ydmyket for vår og hele verdens skyld. Men han er konge!
Adventstiden starter med samme motiv – Kristi inntog i Jerusalem – og det på en konges vis, ridende. Men han er fremdeles den ydmyke. Han følges ikke av soldater og hird, men av kvinner, menn og barn som roper Hosianna! Og han bringer med seg et nådens år fra Herren, en åpenbaring av en frelsens husholdning til tidens ende.
Adventstiden samler i seg motiver fra Kristi tre komme. Det minst viktige er forberedelsen til den forestående kristmesse, hvor vi feirer hans første komme.
Det andre komme er det som stadig skjer i evangeliet og sakramentet. Som de som fulgte hans inntog i Jerusalem synger også vi i hver messe Hosianna! – gi frelse – Velsignet være han som kommer i Herrens navn. Kirken lever ikke av minnet om hans komme, men av hans stadige komme i evangeliet og brød og vin: Å, vel det hjerte, sjel og sinn hvor denne konge drager inn.
Men fremfor alt er adventstiden en botstid i påvente av Kristi gjenkomst i herlighet. Vi ber i kollektbønnen om at han må finne oss som et skikket folk når vi mønstres for Kristi forferdende dommersete. Da er det å håpe at vi for Kristi skyld finnes som folk til høyre: Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere min Faders velsignede! Arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt. (Matt 25)
Fr Lauritz Elias
