Når man forsøker å lære seg italiensk synes det uunngåelig å skulle komme over barnevisen sunget av den berømte italienske sanger Andrea Bocelli: Tu scendi dalle stelle. Tittelen betyr «du kommer ned fra stjernene», og henspiller på Jesu nedstigning til jorden og legemliggjørelse i form av et nyfødt barn, født i stallen og lagt i en krybbe. Sangen løper videre som følger:
Tu scendi dalle stelle – Du stiger ned fra stjernene
O Re del Cielo – O himmelens konge
E vieni in una grotta – Og du kommer til en hule
Al freddo al gelo. – I kulden og frost
E vieni in una grotta – Og du kommer til en hule
Al freddo al gelo. – I kulden og frost
Himmelens herre og konge, verdens skaper, har slik en omsorg for mennesker, hans skaperverk, at han tar del i vår legemlige natur og lar seg føde av en jordisk kvinne; ikke i et palass i overdådige omgivelser, omgitt av et ivrig tjenerskap, forgylt møbelment, purpurkledde vegger og marmorbelagte søyleganger, men i en mørk hule omgjort til en stall, kald, grå og uhyggelig, og aldeles ikke et sted man skulle tro verdig en hersker, jordlig eller overjordisk. Følget på tre måtte ty til dette gufne sted, da det ikke var plass i herberget, og ingen andre ønsket å ta dem inn. Josef, jomfru Marias husbond, måtte finne ly i en stall, sannsynligvis hugget inn i bergveggen ifølge visse tradisjoner. Der var det store stalldyr, muligens hester, kyr og griser, og det måtte ha luktet ille, idet det nok lå en del dyrelort blandet med halm rundt på gulvet.
Adventstiden, den tid hvor man minnes Jesu fødsel, hvor man venter hans komme i vår sjels bolig, og hvor man tar sikte på oppstandelsen, har vært starten på kirkeåret i århundrer, og således markerer en ny begynnelse i oss selv, hvor vi søker etter Guds lys, mens det virker som mørkest utenfor.
Lik Jesus selv finner vi oss også ofte som i en mørk hule, kald og nifs, men det er håp i Gud, idet vi evinnelig lengter etter hans tilstedeværelse. Adventstiden feires hvert år, men blir aldri gammel eller utdatert; den er evig gyldig og evig ung, lik Jesus omsvøpt i krybben.
Det kan synes lett å glemme dette evighetsperspektiv, når vi nå i vår periode er omgitt med så mye engstelse, død og lidelse, idet vi lever midt i en verdensomspennende folkesykdomstid. Likevel, det påhviler oss kristne å ha dette for øye, i særdeleshet når våre medmennesker kan la seg rive med av fortvilelse og mismot. Da er det viktig å minnes barnet i dyreforfatet i den mørke hulen. Vi er ikke den første generasjonen som lever under pest, og vil nok ikke være den siste. La oss derfor gå inn i adventstiden med håp og glede, idet vi minnes vår Herres legemliggjørelse, ber om hans fylde i våre sinn, og ser frem mot det evige liv i Guds uforgjengelige bolig.
Rino Eriksen – Julen 2021
