Maria bebudelse

Hva er Marias rette plass i frelseshistorien? Spørsmålet har skapt stor uenighet ikke bare mellom konfesjonene, men også innad i kirkesamfunnene. Kanskje den enkleste tilnærmelse til problemstillingen er å ta et skritt tilbake og stille spørsmålet på denne måte: Hvis Jesus er Guds Sønn, hvem da hans mor?

ANGELICO,_Fra_Annunciation

Marias særstilling kommer til uttrykk når Elisabeth hilser henne med ordene: «Velsignet er du fremfor kvinner og velsignet er barnet du bærer i ditt skjød» (Lukas 1:42). I hennes liv ble Ordet kjød og tok bolig iblant oss, leser vi Johannes-evangeliet (1:14). Som Jesu mor inngår Maria på en særegen måte i frelseshistorien, slik Paulus skriver: «I tidens fylde sendte Guds sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4:4). I lys av dette fikk Maria av Oldkirkens konsiler betegnelsen Theotokos – Gudfødersken.

Det neste spørsmål blir da hvordan vi skal forholde oss til henne som Guds mor. Her kan kirkefaderen Efraim Syreren (303–373) – også kalt “Åndens harpe” – hjelpe oss videre. I et paradoksalt billedspråk utformet som Marias tiltale til Jesus, beskriver Efraim forholdet mellom mor og sønn. Jesus er på en og samme tid Marias sønn og hennes frelser. Det heter i engelsk gjendiktning:

Mor_Ephrem_icon

«How shall I call you,
O stranger to us
who became one of us?
Shall I call you ‘Son’?
Shall I call you ‘Brother’?
Shall I call you ‘Bridegroom’?
Shall i call you ‘Lord’?
Begetter of his Mother.
By a second birth
from out of the waters!»

(Sebastian Brock, 1975)

Ved til slutt å vise til Marias dåp som hennes åndelige fødsel fremstiller Efraim forholdet mellom Jesus og Maria som et «salig bytte». Først ikler den inkarnerte seg Marias jordiske legeme; dernest ikler Maria seg Sønnens himmelske herlighet. Dermed viser Efraim oss nærheten mellom Maria og de troende til alle tider. Også vi skal ikles det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferdighet og hellighet (Ef 4:24).

Dette fascinerende billedspråk gjenfinner vi mesterlig utformet i Børre Knudsens formidling av Efraims dikt i «Det hellige bryllup»:

«Da Jesus Kristus ble vår bror,
kyrieleis,
da ble Maria vår egen mor,
vår Far ble ham som i himlen bor,
Jesus og Maria.

I stallen fant Guds moder ly,
kyrieleis,
hun fødte ham i Davids by,
da var all verden som født på ny,
Jesus og Maria.

Ved Ånden fødes Gud og mann,
kyrieleis,
hun fødte ham i Juda land,
og vi ble født utav dåpens vann,
Jesus og Maria.»

(Børre Knudsen, 1976)

Den mariologi som Efraim tegner i sine dikt til Guds mor, er radikalt forskjellig fra romersk-katolsk Maria-fromhet i nyere tid. Maria fremstår ikke som den fjerne «Himmeldronningen» som med sine overskytende gode gjerninger kan frita oss fra skjærsilden. Efraim ber ikke til Maria, men han ber sammen med henne til Kristus. Maria er Kirkens Mor, en av oss og sammen med oss i Kristus.

+Roald Nikolai

Champaigne

Samtaler mellom FBB og NKK om frelses- og sakramentforståelse

31. oktober og 1. november 2014 i DELK-kirken, Rosenberggt. 1, 5015 Bergen Program…

Read more

oupu

Tru og liv – ungdomssamling på pilegrimstunet i Hålandsdalen

Denne helga handlar det om: Fisking, samtale om trua vår, padling tidebøner, gardsarbeid,…

Read more

nkk2014

Kyrkjeårshjulet 2014

Dette er ei lettfatteleg oversikt over kyrkjeåret i Den nordisk-katolske kyrkja. Her finn…

Read more

nikolaikirken

Granstevnet 24.-26. oktober

Den kristne skapertro i vår tid Den nordisk-katolske kirke inviterer alle interesserte til…

Read more